Energi-aksjer med utbytte

Energi som utbyttesektor

exday.no følger 10 aksjer i Energi med utbytte. Medianen blant dem er 7,79 % og ligger 2,6 prosentpoeng over medianen for hele Oslo Børs på 5,19 %. Spennet er stort: fra 3,31 % i bunn til 11,76 % på topp. Et snitt sier derfor lite om den enkelte aksjen her — forskjellene innad i sektoren er større enn forskjellen mot børsen samlet.

Median utbetalingsgrad blant de 8 aksjene med kjent payout ratio er 98 %. Av dem deler 4 ut mer enn de tjener, noe som kan være holdbart en periode, men ikke varig uten at inntjeningen tar seg opp. For 2 av aksjene mangler vi inntjeningstall, og blankt felt betyr ukjent — ikke lavt.

Av de 10 aksjene betaler 7 flere ganger i året; resten utbetaler én gang årlig. Av dem har 3 betalt utbytte i ti år eller mer, og lengst historikk har Equinor ASA med 25 år.

Slik fungerer utbytte i energi

Energisektoren på Oslo Børs er olje og gass, og utbyttet der styres av tre ting: prisen på det som selges, hvor mye som produseres, og hvor mye som må investeres for å opprettholde produksjonen. Den første er utenfor selskapenes kontroll, de to andre er beslutninger de tar selv.

Prisfølsomheten er den åpenbare delen, men den er ikke lineær. Kostnadene ved å drive et felt i produksjon er i stor grad faste, så differansen mellom oljeprisen og driftskostnaden per fat er det som varierer. Et selskap med lave produksjonskostnader beholder en langt større del av en prisoppgang enn et med høye — og overlever et prisfall som tar knekken på konkurrenten. Kostnad per fat er derfor et mer opplysende tall enn produksjonsvolumet.

Det norske skatteregimet er avgjørende og skiller sektoren fra oljeselskaper i andre land. Petroleumsvirksomhet på norsk sokkel beskattes med en særskatt i tillegg til ordinær selskapsskatt, slik at den samlede marginalskatten er svært høy. Til gjengjeld er investeringskostnader fradragsberettiget innenfor samme regime. Effekten er at staten bærer en stor andel av både oppsiden og nedsiden, og at etterskattkontantstrømmen svinger mindre enn oljeprisen skulle tilsi. Det demper utbyttet i toppårene og støtter det i bunnårene.

Gass har fått en større rolle i inntektsbildet enn den hadde. Norsk gass selges i hovedsak til Europa, og europeiske gasspriser har vist seg å kunne bevege seg helt uavhengig av oljeprisen — i perioder langt kraftigere. For selskaper med tyngdepunkt i gass er det derfor den europeiske gassprisen som er den relevante indikatoren, ikke Brent.

Reserveerstatning er den langsiktige begrensningen som sjelden diskuteres i utbyttesammenheng. Et felt tømmes. Skal produksjonen opprettholdes, må det enten gjøres nye funn, kjøpes reserver, eller investeres i økt utvinning fra eksisterende felt. Alt dette koster penger som ellers kunne vært delt ut. Et selskap som deler ut mye og investerer lite kan vise en høy yield i noen år, mens produksjonen faller under dem. Forholdet mellom investeringsnivå og produksjonsprofil sier mer om utbyttets holdbarhet enn dagens utdelingsgrad.

Flere av selskapene skiller mellom et ordinært utbytte de mener å kunne betale gjennom syklusen, og ekstrautbytte eller tilbakekjøp i år med høye priser. Den todelingen er verdt å lese seg opp på før man bruker fjorårets samlede utbetaling som grunnlag for en yieldberegning — bare den ene delen er ment å vare.

Hva driver utbyttet i Energi?

Utbyttet drives primært av olje- og gasspriser. Høye råvarepriser gir rom for ekstraordinære utbetalinger, mens lave priser raskt kan presse kontantstrømmen. Produksjonsvolum, feltutvikling og investeringsprogram er viktige sekundærfaktorer. Følg med på selskapets guiding for fri kontantstrøm — det er det som finansierer utbyttet.

Slik bruker du tabellen under

Aksjene er sortert etter direkteavkastning, høyeste først. Husk at yield er utbytte delt på kurs — tallet stiger like gjerne fordi kursen faller som fordi utbyttet øker. En aksje som skiller seg kraftig fra resten av Energi er derfor et spørsmål verdt å undersøke, ikke automatisk et kupp. Klikk deg inn på den enkelte aksjen for å se hele utbyttehistorikken, utbetalingsgraden og hvor mange år selskapet har betalt sammenhengende.