Energitjenester-aksjer med utbytte

Energitjenester som utbyttesektor

exday.no følger 16 aksjer i Energitjenester med utbytte. Medianen blant dem er 7,85 % og ligger 2,7 prosentpoeng over medianen for hele Oslo Børs på 5,19 %. Spennet er stort: fra 0,72 % i bunn til 17,93 % på topp. Et snitt sier derfor lite om den enkelte aksjen her — forskjellene innad i sektoren er større enn forskjellen mot børsen samlet.

Median utbetalingsgrad blant de 12 aksjene med kjent payout ratio er 82 %. Av dem deler 4 ut mer enn de tjener, noe som kan være holdbart en periode, men ikke varig uten at inntjeningen tar seg opp. For 4 av aksjene mangler vi inntjeningstall, og blankt felt betyr ukjent — ikke lavt.

Av de 16 aksjene betaler 11 flere ganger i året; resten utbetaler én gang årlig. Av dem har 6 betalt utbytte i ti år eller mer, og lengst historikk har TGS ASA med 17 år.

Slik fungerer utbytte i energitjenester

Energitjenester er selskapene som lever av at oljeselskapene investerer — seismikk, boring, subsea-installasjon, vedlikehold, fartøy og bemanning. De selger ikke olje, de selger arbeidet med å finne og hente den. Det gjør utbyttet deres avhengig av noe annet enn oljeprisen: oljeselskapenes investeringsbudsjetter.

Forskjellen er viktig og ofte oversett. En oljepris som stiger gir ikke umiddelbart høyere inntekter i denne sektoren. Den gir høyere inntekter når oljeselskapene bestemmer seg for å bruke mer penger — og den beslutningen tas etter at prisen har holdt seg oppe en stund, ofte et år eller to. Motsatt fortsetter igangsatte prosjekter en god stund etter at prisen har falt. Sektoren henger altså etter oljeprisen i begge retninger, og det gjør at et godt oljeår og et godt år for leverandørene ikke er samme år.

Nedturen etter 2014 er den formative erfaringen i sektoren. Oljeprisen falt fra over hundre dollar til under femti, oljeselskapene kuttet investeringene hardt, og leverandørindustrien fikk flere år med overkapasitet, ratekrig og gjeldsrestrukturering. En rekke selskaper kuttet utbyttet helt. Det er derfor mange av selskapene i denne sektoren har kortere sammenhengende utbyttehistorikk enn alderen deres skulle tilsi — de finansielle sporene av den perioden ligger fortsatt i tallene.

Dagratene er sektorens svar på fraktrater. En borerigg eller et konstruksjonsfartøy leies ut per dag, og forskjellen mellom en rate som dekker kapitalkostnaden og en som bare dekker driften avgjør om selskapet tjener penger. Som i shipping er tilbudet tregt: en rigg tar år å bygge, og den kan ikke settes inn i et annet marked hvis dette svikter. Utnyttelsesgrad og kontraktsdekning forteller derfor mer om utbyttekapasiteten enn omsetningen gjør.

Kontraktslengde skiller selskapene fra hverandre. En leverandør med flerårige rammeavtaler på vedlikehold har en inntektsstrøm som ligner et abonnement, mens en som selger enkeltoppdrag i et prosjektmarked kan ha et fantastisk og et forferdelig år på rad. Begge står i samme sektortabell.

Den lange linjen er energiomstillingen. Deler av kompetansen i sektoren — maritime operasjoner, fundamentering, kabellegging, undervannsarbeid — er direkte overførbar til havvind, og flere selskaper har bygget opp fornybarvirksomhet ved siden av oljetjenestene. For utbyttet betyr det to ting samtidig: en ny etterspørselskilde som ikke følger oljeprisen, og et investeringsbehov som konkurrerer med utbyttet om de samme kronene. Selskaper midt i en slik omstilling har ofte lavere utdelingsgrad enn regnskapet alene skulle tilsi.

Hva driver utbyttet i Energitjenester?

Aktivitetsnivået på norsk sokkel og internasjonalt offshore er den primære driveren. Oljepris påvirker kundenes vilje til å sette i gang nye prosjekter. Kontraktsdekning og dag-rater for rigger og fartøy gir direkte innsikt i inntjeningsutsiktene.

Slik bruker du tabellen under

Aksjene er sortert etter direkteavkastning, høyeste først. Husk at yield er utbytte delt på kurs — tallet stiger like gjerne fordi kursen faller som fordi utbyttet øker. En aksje som skiller seg kraftig fra resten av Energitjenester er derfor et spørsmål verdt å undersøke, ikke automatisk et kupp. Klikk deg inn på den enkelte aksjen for å se hele utbyttehistorikken, utbetalingsgraden og hvor mange år selskapet har betalt sammenhengende.