Forbruksvarer-aksjer med utbytte

Forbruksvarer som utbyttesektor

exday.no følger 5 aksjer i Forbruksvarer med utbytte. Medianen blant dem er 4,19 % og ligger 1,0 prosentpoeng under medianen for hele Oslo Børs på 5,19 %. Spennet er stort: fra 1,58 % i bunn til 6,59 % på topp. Et snitt sier derfor lite om den enkelte aksjen her — forskjellene innad i sektoren er større enn forskjellen mot børsen samlet.

Median utbetalingsgrad blant de 5 aksjene med kjent payout ratio er 61 %.

Av de 5 aksjene betaler 2 flere ganger i året; resten utbetaler én gang årlig. Av dem har 3 betalt utbytte i ti år eller mer, og lengst historikk har Orkla ASA med 27 år.

Slik fungerer utbytte i forbruksvarer

Forbruksvarer samler selskapene som selger direkte til privatpersoner — dagligvarer, merkevarer, detaljhandel og tjenester til husholdningene. Som utbyttesektor er den blant de mer forutsigbare, av en enkel grunn: folk handler mat, klær og hverdagstjenester også i et dårlig år.

Den forutsigbarheten er likevel ujevnt fordelt. Det er stor forskjell på nødvendighetsvarer og det som kan utsettes. Dagligvarehandel og hverdagsprodukter har etterspørsel som er nesten upåvirket av konjunkturene, mens møbler, elektronikk og opplevelser er blant de første postene et husholdningsbudsjett kutter. To selskaper i samme sektortabell kan derfor ha helt ulik motstandskraft — og det er ikke størrelsen som avgjør, men hva de selger.

Marginene er tynne i handelsleddet. En dagligvarekjede driver på noen få prosent, og det gjør resultatet uforholdsmessig følsomt for små endringer i kostnadene. En oppgang i innkjøpspriser som ikke lar seg sende videre til kunden med det samme kan halvere overskuddet i et kvartal. Evnen til å ta ut prisøkninger — det som gjerne kalles prissettingsmakt — er derfor det som skiller de stabile utbyttebetalerne fra resten.

Merkevarer har den makten i større grad enn rene distributører. Et etablert merke kan justere prisen uten å miste kunder, fordi kunden kjøper merket og ikke bare produktet. Det er den underliggende grunnen til at merkevareselskaper generelt har jevnere utbytte enn detaljister, selv når de selger inn i samme marked.

Netthandelen er det strukturelle presset. Den flytter forhandlingsmakt til forbrukeren ved å gjøre priser sammenlignbare med noen tastetrykk, og den lar internasjonale aktører nå norske kunder uten å ha butikker her. Norske forbruksvareselskaper med tunge fysiske butikknett har derfor både en kostnadsbase og en konkurransesituasjon som har endret seg vedvarende — ikke syklisk.

Valuta rammer denne sektoren i motsatt retning av eksportindustrien. Mye av det som selges i norske butikker er kjøpt inn i utenlandsk valuta, mens inntektene er i kroner. En svakere krone øker altså varekostnaden uten å øke inntekten, og effekten kommer med noen måneders forsinkelse ettersom gamle innkjøpsavtaler løper ut. En kronesvekkelse som er god for shippingaksjer er tilsvarende dårlig her.

Hva driver utbyttet i Forbruksvarer?

Kjøpekraft og forbrukertillit driver volum. Konkurranse fra netthandel og private labels presser marginene i detaljhandel. Merkevarestyrke og distribusjonsnett er varige konkurransefortrinn som gir stabil kontantstrøm over tid.

Slik bruker du tabellen under

Aksjene er sortert etter direkteavkastning, høyeste først. Husk at yield er utbytte delt på kurs — tallet stiger like gjerne fordi kursen faller som fordi utbyttet øker. En aksje som skiller seg kraftig fra resten av Forbruksvarer er derfor et spørsmål verdt å undersøke, ikke automatisk et kupp. Klikk deg inn på den enkelte aksjen for å se hele utbyttehistorikken, utbetalingsgraden og hvor mange år selskapet har betalt sammenhengende.