Fornybar energi-aksjer med utbytte

Fornybar energi som utbyttesektor

exday.no følger 3 aksjer i Fornybar energi med utbytte. Medianen blant dem er 1,94 % og ligger 3,3 prosentpoeng under medianen for hele Oslo Børs på 5,19 %. Spredningen er moderat, fra 1,10 % til 2,78 %, så snittet er rimelig representativt.

Median utbetalingsgrad blant de 2 aksjene med kjent payout ratio er 33 %. For én av aksjene mangler vi inntjeningstall, og blankt felt betyr ukjent — ikke lavt.

Samtlige betaler utbytte én gang i året. Bygger du kontantstrøm på denne sektoren alene, kommer hele årsinntekten i løpet av noen få uker. Av dem har 2 betalt utbytte i ti år eller mer, og lengst historikk har Bonheur ASA med 27 år.

Slik fungerer utbytte i fornybar energi

Fornybar energi er den sektoren der utbyttet er vanskeligst å lese ut av regnskapet, fordi forretningsmodellen er en helt annen enn i resten av katalogen. Selskapene bygger kraftverk som produserer i tretti år, og regnskapsføringen av det passer dårlig med et årlig utbyttespørsmål.

Modellen er i praksis prosjektutvikling. Selskapet finner en tomt, sikrer konsesjoner, forhandler en langsiktig kraftavtale, henter inn prosjektfinansiering, bygger, og sitter deretter igjen med en eierandel i et anlegg som gir inntekter i flere tiår. Mye av gjelden ligger i det enkelte prosjektet og ikke hos morselskapet, og en betydelig del av verdien er eierandeler i selskaper som ikke konsolideres fullt ut. Konsernregnskapet gir derfor et ufullstendig bilde, og utbyttekapasiteten avhenger av hvor mye kontanter som faktisk kan tas opp fra prosjektene.

Den avgjørende avtalen er kraftsalgsavtalen. Et anlegg som har solgt produksjonen sin på en tjueårig avtale til en fast pris har en inntektsstrøm som ligner en obligasjon — forutsigbar, og lite påvirket av hva strømprisen gjør. Et anlegg som selger i spotmarkedet har eksponering mot en pris som kan svinge kraftig. Andelen kontraktsfestet produksjon er dermed det tallet som best forteller hvor stabil kontantstrømmen er.

Renten betyr uvanlig mye her. Et fornybarprosjekt er en stor investering i dag mot inntekter langt fram i tid, og verdien av slike inntekter faller når renten stiger. Høyere rente gjør samtidig prosjektfinansieringen dyrere, slik at prosjekter som var lønnsomme ved lav rente ikke lenger er det. Perioden med kraftig renteoppgang fra 2022 rammet derfor sektoren hardere enn kraftprisene alene skulle tilsi.

Spenningen mellom vekst og utbytte er innebygd. Et selskap som ser lønnsomme prosjekter foran seg har god grunn til å bruke kapitalen på å bygge dem framfor å dele den ut, og investorene i sektoren har i stor grad kjøpt vekst. Utbytte har derfor vært mindre vanlig og mindre stabilt her enn i modne sektorer, og et selskap som begynner å betale utbytte signaliserer gjerne at veksttempoet er i ferd med å avta.

Politisk rammeverk er en reell risikofaktor, ikke bare en gunstig medvind. Støtteordninger, konsesjonsvilkår, nettilknytning og grunnrentebeskatning avgjør lønnsomheten i prosjekter som er bundet i tiår, og de kan endres av et stortingsflertall. Selskaper med virksomhet i flere land har spredt den risikoen; de med alt i ett marked har ikke.

Hva driver utbyttet i Fornybar energi?

Strømprisene i Nordic-markedet og tilgang på konsesjon er avgjørende. Høye strømpriser gir ekstraordinær inntjening og rom for sjenerøse utbytter, mens lave priser — særlig i fuktige år med mye vannkraft — kan halvere utbyttekapasiteten. Følg med på terminkurver for kraft og selskapets produksjonsveiledning.

Slik bruker du tabellen under

Aksjene er sortert etter direkteavkastning, høyeste først. Husk at yield er utbytte delt på kurs — tallet stiger like gjerne fordi kursen faller som fordi utbyttet øker. En aksje som skiller seg kraftig fra resten av Fornybar energi er derfor et spørsmål verdt å undersøke, ikke automatisk et kupp. Klikk deg inn på den enkelte aksjen for å se hele utbyttehistorikken, utbetalingsgraden og hvor mange år selskapet har betalt sammenhengende.