Forsyning-aksjer med utbytte

Forsyning som utbyttesektor

exday.no følger én utbyttebetalende aksje i Forsyning: Elmera Group ASA. Direkteavkastningen er 4,29 % og ligger 0,9 prosentpoeng under medianen for hele Oslo Børs på 5,19 %. Med bare ett selskap er dette ingen sektorstatistikk — tallet beskriver denne aksjen, ikke en bransje.

Utbetalingsgraden er 110 % av inntjeningen.

Utbyttet utbetales én gang i året, og selskapet har betalt utbytte i 8 år.

Slik fungerer utbytte i forsyning

Forsyning er kraft- og infrastrukturselskapene — virksomhet som leverer noe samfunnet ikke kan klare seg uten, ofte i en form for monopol eller tilnærmet monopol. Som utbyttesektor er den definert av at etterspørselen er uelastisk: forbruket av strøm faller ikke nevneverdig selv om prisen dobles, og det stiger ikke tilsvarende når prisen halveres.

Det norske kraftsystemet er bygget på vannkraft, og det gir en økonomi som skiller seg fra kraftproduksjon nesten overalt ellers. Et vannkraftverk har enorme byggekostnader og nesten ingen løpende kostnad — vannet er gratis. Marginene i et år med høye kraftpriser blir derfor svært store, fordi kostnadssiden ikke følger med oppover. Magasinfyllingen er samtidig en reell begrensning: i et tørt år er det ikke vann nok til å produsere, uansett hva prisen er.

Kraftprisene har vist seg langt mer volatile enn sektorens rykte for stabilitet skulle tilsi. Sammenkoblingen med det europeiske markedet gjennom utenlandskabler har bundet norske priser tettere til kontinentale gasspriser, og prisforskjellene mellom prisområdene i Norge kan være store. Hvor i landet et selskap produserer betyr derfor noe konkret for inntjeningen.

Skattesiden er avgjørende og særnorsk. Vannkraftproduksjon er ilagt grunnrenteskatt i tillegg til ordinær selskapsskatt, etter samme prinsipp som petroleum: en begrenset naturressurs som gir ekstraordinær avkastning, og en del av den avkastningen tilfaller fellesskapet. Den samlede marginalskatten er høy, og den demper hvor mye av et rekordår som når fram til utbyttet. Historiske utbytter fra perioder med et annet skatteregime er derfor ikke direkte sammenlignbare med dagens.

Nettvirksomhet følger en helt annen logikk enn produksjon, og skillet er viktig. Strømnettet er et regulert monopol der myndighetene fastsetter hvor mye eieren kan ta inn, basert på en tillatt avkastning på investert kapital. Inntekten er dermed nærmest en regulert rente — svært forutsigbar, men også begrenset oppover. Et selskap med tyngdepunkt i nett har jevnere og lavere inntjening enn et med tyngdepunkt i produksjon, og utbyttet oppfører seg deretter.

Eierstrukturen preger utbyttepolitikken. Norsk kraft er i stor grad eid av stat, fylker og kommuner, og disse eierne bruker utbyttet til å finansiere egne budsjetter. Det gir et press for jevne, forutsigbare utbetalinger som kan budsjetteres med — en interesse som i praksis sammenfaller godt med det en privat utbytteinvestor er ute etter.

Hva driver utbyttet i Forsyning?

Regulerte tariffer fra myndighetene gir svært forutsigbar inntjening — det gjør sektoren defensiv og rentesensitiv. Renteoppgang øker finansieringskostnadene og gjør aksjen relativt mindre attraktiv enn obligasjoner. Utbytteveksten er typisk lav og stabil.

Slik bruker du tabellen under

Aksjene er sortert etter direkteavkastning, høyeste først. Husk at yield er utbytte delt på kurs — tallet stiger like gjerne fordi kursen faller som fordi utbyttet øker. En aksje som skiller seg kraftig fra resten av Forsyning er derfor et spørsmål verdt å undersøke, ikke automatisk et kupp. Klikk deg inn på den enkelte aksjen for å se hele utbyttehistorikken, utbetalingsgraden og hvor mange år selskapet har betalt sammenhengende.