Helsevern-aksjer med utbytte

Helsevern som utbyttesektor

exday.no følger 3 aksjer i Helsevern med utbytte. Medianen blant dem er 2,94 % og ligger 2,3 prosentpoeng under medianen for hele Oslo Børs på 5,19 %. Spennet er stort: fra 1,57 % i bunn til 5,48 % på topp. Et snitt sier derfor lite om den enkelte aksjen her — forskjellene innad i sektoren er større enn forskjellen mot børsen samlet.

Median utbetalingsgrad blant de 3 aksjene med kjent payout ratio er 63 %.

Samtlige betaler utbytte én gang i året. Bygger du kontantstrøm på denne sektoren alene, kommer hele årsinntekten i løpet av noen få uker. Av dem har én betalt utbytte i ti år eller mer, og lengst historikk har Medistim ASA med 22 år.

Slik fungerer utbytte i helsevern

Helsevern er en liten sektor på Oslo Børs, og den er tydelig todelt: selskaper med produkter i markedet som tjener penger, og selskaper som utvikler produkter og forbrenner kapital. Bare den første gruppen er relevant som utbytteaksjer, og skillet er skarpere her enn i noen annen sektor.

Det som gjør etablerte helseselskaper attraktive for en utbytteinvestor er etterspørselens karakter. Behovet for medisiner, medisinsk utstyr og diagnostikk følger demografi og sykdomsforekomst, ikke konjunkturer. En lavkonjunktur reduserer ikke antall pasienter. Kombinert med at en stor del av betalingen kommer fra offentlige helsebudsjetter framfor fra privatpersoner, gir det en inntektsstrøm som er usedvanlig lite følsom for det som ellers beveger børsen.

Den store risikoen er derimot spesifikk og brutal: patentutløp. Et legemiddel er beskyttet i et begrenset antall år, og når beskyttelsen faller bort kommer generiske konkurrenter inn og prisen kollapser — ofte til en brøkdel i løpet av kort tid. Inntekten fra det produktet forsvinner i praksis. For et selskap som er avhengig av ett eller få produkter er dette en kjent dato i framtiden som utbyttet må planlegges rundt. Bredde i produktporteføljen er derfor et vesentlig kvalitetstrekk.

Reguleringen er både beskyttelse og risiko. Godkjenningsprosessene er langvarige og dyre, noe som holder konkurrenter ute og beskytter marginene til den som først kommer gjennom. Samtidig kan en myndighet endre refusjonsordninger eller presse prisene ned, og i land med offentlig finansiert helsevesen — som Norge — er den ene kunden også den som setter prisen. Prispress fra det offentlige er en varig faktor, ikke en enkelthendelse.

Utstyrs- og forbruksvareselskaper har en annen og for utbyttet ofte bedre profil enn legemiddelselskaper. De selger instrumenter som brukes i årevis og forbruksmateriell som må kjøpes igjen og igjen, og de har ingen patentklippe på samme måte. Gjentakende salg av forbruksmateriell til en installert base er en av de mest stabile inntektsformene som finnes.

Forskningsutgifter er den posten som konkurrerer med utbyttet. Et helseselskap som slutter å utvikle nye produkter kan øke utbyttet i noen år, men undergraver inntektene lenger fram. Forholdet mellom forskningsutgifter og omsetning sier derfor noe om utbyttets holdbarhet: et påfallende lavt nivå kan være et tegn på at utbyttet finansieres av framtiden.

Hva driver utbyttet i Helsevern?

Produktgodkjenninger, patentstatus og refusjonsbeslutninger fra helsemyndigheter er de viktigste hendelsene. Marginen er relativt stabil, men ett negativt regulatorisk vedtak kan endre bildet raskt. Utbyttet er typisk lavere og mer stabilt enn i sykliske sektorer.

Slik bruker du tabellen under

Aksjene er sortert etter direkteavkastning, høyeste først. Husk at yield er utbytte delt på kurs — tallet stiger like gjerne fordi kursen faller som fordi utbyttet øker. En aksje som skiller seg kraftig fra resten av Helsevern er derfor et spørsmål verdt å undersøke, ikke automatisk et kupp. Klikk deg inn på den enkelte aksjen for å se hele utbyttehistorikken, utbetalingsgraden og hvor mange år selskapet har betalt sammenhengende.