1. Årlig utbytte
Grunnformelen har to varianter, avhengig av hva du vet. Kjenner du direkteavkastningen:
100 000 kr × 5,3 % = 5 300 kr i året, før skatt.
Kjenner du utbyttet per aksje i stedet, går du veien om antall aksjer:
100 000 kr investert i en aksje som koster 148 kr gir 675 aksjer.
675 aksjer × 8,00 kr = 5 400 kr i året.
5,3 % er ikke et tilfeldig tall: det er omtrent medianen blant utbytteaksjene på Oslo Børs. Bruker du den som utgangspunkt, regner du på en gjennomsnittlig norsk utbytteportefølje — ikke på et best tenkelig scenario.
2. Skatten
Utbytte fra norske aksjer beskattes etter aksjonærmodellen. Utbyttet oppjusteres med faktor 1,72, og på det oppjusterte beløpet betaler du 22 % skatt. Effektiv sats blir dermed 37,84 %.
5 300 kr × 1,72 = 9 116 kr → 9 116 × 22 % = 2 005 kr i skatt
Igjen etter skatt: 3 295 kr
Regnestykket over ser bort fra skjermingsfradraget, som gir deg et fradrag tilsvarende en risikofri rente på det du har investert. Ved lave yielder kan fradraget spise en betydelig del av skatten; ved høye yielder betyr det lite. Det er også derfor aksjesparekonto er verdt å forstå: der utsettes skatten til du tar penger ut, slik at hele utbyttet kan reinvesteres i mellomtiden.
3. Hva reinvestering faktisk gjør
Dette er tallet folk undervurderer mest. Reinvesterer du utbyttet, kjøper du flere aksjer, som gir mer utbytte neste år, som kjøper flere aksjer igjen. Formelen er vanlig rentes rente:
100 000 kr × (1 + 0,053)20 ≈ 280 000 kr
Til sammenligning: tar du utbyttet ut hvert år og bruker det, sitter du igjen med de samme 100 000 kronene pluss 20 × 5 300 = 106 000 kr i utbetalt utbytte, altså 206 000 kr — og da har vi ikke trukket skatt av uttakene. Forskjellen på rundt 74 000 kroner er hele rentes-rente-effekten, og den kommer nesten utelukkende i den siste tredjedelen av perioden.
| År | Med reinvestering | Uten reinvestering |
|---|---|---|
| 5 | 129 000 kr | 126 500 kr |
| 10 | 167 000 kr | 153 000 kr |
| 20 | 280 000 kr | 206 000 kr |
| 30 | 469 000 kr | 259 000 kr |
Etter fem år er forskjellen knapt synlig. Det er grunnen til at mange gir opp før effekten rekker å vise seg.
4. Feilene som gjør resultatet ubrukelig
Regnestykkene over er riktige, men de hviler på forutsetninger som ikke alltid holder.
Å legge inn en yield som ikke er varig
Setter du inn 12 % i stedet for 5 %, firedobles sluttbeløpet. Men de høyeste yieldene på Oslo Børs tilhører i stor grad sykliske selskaper der utbyttet varierer kraftig, eller selskaper som deler ut mer enn de tjener. En kalkulator som regner med 12 % i tretti år, forutsetter noe ingen norsk aksje har levert.
Å telle kursvekst og yield dobbelt
Et selskap som deler ut nesten hele overskuddet, har lite igjen å vokse for. Høy yield og høy kursvekst samtidig er en optimistisk kombinasjon. Oslo Børs har historisk gitt rundt 6–8 % samlet i året inkludert utbytte — summen av de to tallene dine bør normalt ligge der.
Å glemme at utbytte kuttes
Modellen forutsetter utbetaling hvert eneste år. I praksis kuttes utbytter i nedgangstider, gjerne samtidig som kursen faller. Det er nettopp da reinvesteringen skulle vært mest verdt.
Å ikke justere for inflasjon
469 000 kroner om tretti år er ikke 469 000 kroner i dagens penger. Med 2 % årlig prisvekst tilsvarer det rundt 259 000 i dagens kjøpekraft. Beløpet er fortsatt bra — men det er et annet tall enn det ser ut som.
Regn på dine egne tall
Den interaktive utbyttekalkulatoren gjør alt dette automatisk, inkludert skatt, månedlig sparing og inflasjonsjustering. Vil du se hvilke yielder som faktisk er oppnåelige i dag, viser gjennomgangen av Oslo Børs hvordan de fordeler seg — og artikkelen om reinvestering går dypere inn i rentes-rente-effekten.